Ny blogg, ny tid

Til alle mine trofaste lesere, vet at dere er der, selv om dere ikke virker til å være mange. Har laget meg en ny blogg, på en ny plattform med flere fordeler: http://liberal1.origo.no/

Et gladere samfunn er et miljøvennlig samfunn

Eksempel på prinsipp poster

Noe som kan forbedres, ikke burde være her?

Finnes Al-Qaida?

Finnes Al-Qaida, eller var det et politisk scop for en Mr. Bush i krise?

Refleksjoner om saker og fremtidens politikk på Askøy

Askøy er en kommune med mange utfordringer. Utfordringer som sees ut til å bli satt på vent av rådende lokalpolitikere. Om du ser til venstre eller høyre kan man dra samme linjen gjennom alt, hvor er ambisjonene på en øy som er under en slik befolkningsvekst, og som stadig får en befolkning som slår seg til ro her. Med mennesker kommer problemer. Problemer som mange kommuner i Norge i dag opplever helt omvendt. Askøy må utvide sitt tjenestetilbud og tenkte langsiktig i bruken av areal. Her er det mange muligheter for de som gjerne vil utvikle øyen. Politisk kan det virke som Askøy befinner seg i et vakum og holder pusten til neste steg. Hvem skal vi la ta dette steget? Skatte og byråkrat glade sosialdemokrater, eller frisinnede FRP med molboeren som største forbilde (skjenkebevilgingsaken..); hvem skal få styre veien videre. Eg har troen på høyere ambisjoner enn flere i offentlig sektor, nei til bompenger og holde ansvaret for asyl innvandring på avstand. (Bedre at de som får asyl på bor langt ute i ødemarken?).  Derfor vil eg ta for meg et par punkter som eg derfor tror Askøy Venstre kan gjøre en forskjell:

Tjenester og kultur/idrett:

• Følger man visdomsordene til en mindre kjent Venstremann, Christian Mikkel Dobloug så kan man godt få inspirasjon til endringer i tjenestetilbudet på Askøy. Konkret vet eg lite om systemene på Askøy, men hans ord følger som her:
• ” En borger er den mest betydningsfulle person i denne kommunen, enten han kommer, skriver eller ringer. En borger er ikke avhengig av oss, men denne kommunen er avhengig av borgeren! Borgeren betaler vår lønn, og det på grunn av borgeren at vi har en jobb. En borger forstyrrer oss ikke i vårt arbeide. Han er grunnen til at vi arbeider her! Vi gjør ikke ham en tjeneste ved å betjene ham og oppfylle hans ønsker, det er han som gjør oss en tjeneste ved å bo her og la oss beholde jobbene våre. En borger er ikke en fremmed i forhold til vår administrasjon, han er den viktigste delen av den.”
• Vedlikehold av offentlige bygninger. Her ligger kommunen langt etter. Samtidig som standarden ikke kan kalles så spesielt høy på bygningsmassen må brukere, pasienter og beboere belage seg på høyere leieutgifter. Dette er latterlig.
• Ungdom og kultur er viktig. Huset er et av de viktigste samlingstedene på øyen, og eg har stor tro på at det blir fortsatt populært framover. Men nord på øyen er tilholdstedene reduserte. Å på sikt få utvidet huset virksomheten, altså å sitte i gang et likt tilbud på Ravnanger eller lenger nord, kan absolutt være en ide.
• Rusomsorgen på Askøy er ikke spesielt god. Kunne et enklere, eller avskilt tjeneste være noe her? Husk at kommunes tjenestene skal være laget til det beste for brukerene, ikke av papirarbeidere i kommunestyret. Hva med et rusdagssenter?
• Stordrift er ikke alltid bra, det leder som ofte til den rene kapitalismen som Karl Marx beskriver. Beklager rotet med store ord, men fordypning i politiske emner gir ofte mye nyttig kunnskap. Hva med et felles idrettsannlegg for fotball og friidrett? Som utvikling av Ravnanger. Istedenfor alle de små halvgode idrettsannleggene rundt på øyen. Noen ting fungerer ofte bedre samlet.
• Kanskje kan også studentleiligheter på Kleppestø gi et positivt bidrag på Askøy. Med båten rett over fjorden burde det vært perfekt.
• Se på mulighetene for asyl på øyen. Bør ikke Askøy ta et internasjonalt ansvar?

Miljø og areal:

• Forutsetningene for et godt fiske er bærekraft. Dette må også gjelde for lakseoppdrett. Venstre må gjerne ta kontakten med Venneforeningen på Ramsøy, og gå den lange veien for et bedre og mer miljøvennlig oppdrettsnæring. Forurensingsnivået for en middel stor oppdrettsanlegg ligger daglig på det samme nivået som kloakken fra en småby på 50 000. Det sier seg sjølv at dette har effekter for nærområdet. Her er en sak å gripe no! Se gjerne: ( http://www.tv2nyhetene.no/magasinet/kan-ha-loesningen-paa-laksekrisen-3045336.html )
• Skog og mark. En pragmatisk linje for Venstre. Skal virkelig hver Askøyværing ha plass til et hus til familien sin i hagen? (Sitert Knut Hanselmann, se siste punkt om eiendomsrett)
• Sjø og strand, Venstre må aldri gå i den fellen og ikke tørre å ta standpunkt her. Sjølinjen er viktig for en kystkommune. Da må Askøy V også ha politikk her. Mitt tips er å si klart ifra hvor vi vil ha utbygging, og hvor vi ikke vil ha. I gamle kai og nøstemiljøer bør det være lov å bygge og renovrere, men samtidig er det ikke rettferdig om noen skal ha enerett på sjølinjen. Sjøen er til for alle. Askøy V kan også skylde på Oslomakten når det kommer til for stramt regelverk fra sentralistene i Oslo.
• Eiendomsrett: Hvem skal bestemme utviklingen. Det trengs fortettning og flere leiligheter, men dagens styre åpner bare for spredte bustader. Er dette virkelig fri eiendomsrett. Om man spør markedet, så sier det nei. Markedet vil ha mer som på Stongafjellet.

Samferdsel:

• Tilgang til alle burde være et bra mål å jobbe mot. Ingenting er perfekt, men har du ikke bil på Askøy i dag er du så å si ikke spesielt mobil. Å kreve tilretteleging av sykkelstier langs nye veier som skal bygges snart (Follese-Hetlevik, Lavikveien, Askveien)  er grønn poliitkk. Dagens styre vil bygge hus, og så vei senere. Her mangler det en pragmatsik linje.
• Kollektivtrafikken på Askøy kan vel mildt sagt kalles gammeldags. Den følger akkurat de samme rutene, det virker ikke til at den er tenkt på brukerene, og det er for få avganger og for mye bytting (omveier) på rutene. Park n’ ride med hyppigere avganger. Flere direktebuss fra Ravnanger? Kvartersavganger i travelere tider fra Kleppestø. Flere busser der folk bor, og jobber. (Direktebuss til Sandsli?) Selv om enkelte hevder at buss er avleggs, siden de fleste har bil på øyen, så skal man ikke glemme den større andelen ungdommer, og eldre, samt folk som ikke kan ha lappen. De er tydligvis ikke en del av folk flest, men teller det for Venstre?

• Vei er viktig, spesielt på Askøy der etterslepet er stort.  Askøy Venstre må ikke finne på å stå i veien for viktige veiprosjekt på Askøy, selv enkelte andre tilbud må tåle mindre penger over en mindre tid. Ofte er strammere budsjett kontroll sundt og. Tror dessverre aldri på at budskapet om mer penger, jo bedre blir tjenesten.
• Ringbuss har eg hørt snakk om. Hva om den kan ta de litt mer folkeskye rutene og være en slags matebuss for der busstilbudet er bedre. Som en rute rundt Ask og Tveit. Krokåsfeltet og Marikoven? Mye muligheter til å tenke nytt. Kanskje det ikke er spesielt dyrere enn det ineffektive tilbudet som fins i dag?

Tør Askøy å ha like store ambisjoner som nabokommunen i Vest?

Kampen om en øy i kontakt med sine utfordringer:

Ambisjoner er viktig. Utviklingen på Askøy går en vei. Mangelen på et sentrumslokaliteter gjør øyen løst sammensatt og gjør det ekstra vanskelig å drive service tjenester og handel. Handellekkasjen er stor, og ser man til Straume, så forstår en at Askøy er en sinke å regne. Tilbud som kultur og varer er spredte.

Ambisjonene:

1. Fram til neste valg:
   Her må Askøy V finne de saker, og bygge opp den organisasjonen som kan holde på, og presse på eventuelt nytt kommunestyre og få frem mest mulig politikk til neste valg. Da må man velge en linje som man må følge hele tiden. For meg heter den få mest mulig Venstrepolitikk. Ikke gi stemmene bort til verken late sosialdemokrater eller liksom borgerlige. Stemmene skal holde høy verdi, og da er det viktige at V forteller velgerene at en stemme her bare skal gi den politikken som stemmes på. I mest mulig grad. Her mener eg at Askøy V aldri må finne på å støtte et sosialistisk styre. Det kan bli et farlig spill.
   Så er det ambisjonene. Askøy V må finne et par punkter å hakke på kommunestyret. Sakene ligger der. Samtidig må Askøy V vise avstanden til de andre partiene i opposisjonen. Det er tross alt forskjeller på Askøy SV og Askøy V.
2. Fram til kommunvalget i 2015
   Johan Sverdrup sa noe smart som Askøy V kan tenke over:
   ”Et parti, således en politiker – skulle være forretningsfører for de store nødvendigheter”. Således går det ann å si om Venstre og Askøy Venstre også. Norge trenger et parti med en annereledes stemme, som tenker på innbyggerenes beste, demokratiet og fremtiden. Da må man være pragmatisk, og pragmatisk er også den linjen eg vil foreslå Askøy Venstre å følge. Eg kan dessverre ikke spå fremtiden, men en politikk som tar høyde for økt fortetting, sentrumslokaliteter og utvikling framover, der viktige minner blir tatt vare på og ikke lagt under asfalt, er et parti eg kunne stemt på. Dagens politikk på Askøy er verken framtidsrettet eller har noen mening. Det gagner ingen.

Dette dokumentet innholder dessverre ikke alle utfordringer på Askøy, og mange vil nok si seg uenig. Uansett hvordan en snur og vender på saken så er det viktigste i dag at Askøy Venstre er redd for å ta tak i problemene og utfordre makten. Vi stiller oss i opposisjon på øyen, men hører vi mer til Ap og Sv sin linje? Askøy Venstre må ikke gå i den borgerlige fellen, og selge sjelen sin bare for å felle FRP. Askøy FRP er store i kjeften, men har lite å vise med. Tror absolutt at et folkelig Venstre som tør å gå ut og snakke med folk, utfordre makten, og er synlig hele året, og ikke bare i valgkampen har absolutt mye å vinne. Kanskje så mye å vinne at de andre partiene på øyen må begynne å ta til etterretning en ny sammarbeidsparter. Dette er i hvert fall noen tanker eg har gjort meg opp med å observere og tillært meg gjennom første året i Norges eneste liberale parti.
Uannsett hva utfordringer som måtte komme, ikke tvil på å slå opp i Venstre 10 liberale prinsipp for å finne løsningen. I en liberal ånd.

Hvorfor ikke hamp?

Hamp er nærmere et mirakelstoff, når det kommer til klær og drivstoff til biler, dessuten til andre medisiner. Typen Cannabisplante som hamp blir fremstilt av inneholder så lite TCP at en trenger minst å røyke en hel åker for å få noen nevenverdig effekt.
Klær av hamp er fra tre til ti ganger så slitesterkt som bomull, gir to hundre prosent mer fiber, puster og isolerer bedre enn bomull, brenner naturlig dårligere og egner seg godt til resirkulering. Fordelene er store, men allikavel evner få, om ingen i Norge å se den. Til og med ikke miljøbevegelsen som vet hvor skadelig bomullsprodukter er for miljøet. Hamp kan produsere mye mer materiale på samme område som noen bomullsplanter, og utarmer ikke jorden. Er det redd for å være politisk ukkorekte?

Moralistene med politiet i front mener det kan gi en negativ påvirkning med å vise at en type cannabisplanter er lovlige. Symboler som cannabis blader, og faren for å gjemme planter en kan få rus av i åkrene er visst altfor farlige elementer. Som om bønder vil risikere jobben sin med å dyrke narkotika, og som om ingen ungdommer uannsett får vite hvordan et cannabisblad ser ut.

EU er for hamp, og en del bønder for økonomisk støtte, samtidig stiger etterspørselen og flere land som Ukraina er store på hamp dyrking, så hvorfor får vi ikke dyrke dette i Norge. Er miljøbevegelsen redd for å få ødelagt engleansiktene, og politikere redd for å bli ledd av? Klassisk ikke skille seg ut av flokken problem. Norske forskere får ikke engang dyrke planten for å studere den.

«En fornuftig Bonde avler selv saa megen Hamp som han behøver til sin Gaards Drivt» står det å lese i en artikkel om hampedyrking i Adresseavisen fra februar i 1802. Hamp har blitt dyrket i mange tusen år i Norge og har vært viktig til mange formål. Ikke bare klær, men øl, kjemikalier, tau, drivstoff, byggematerialer, kosmetikk…listen er lang. I norge er vi redd for at folk kan ruse seg av det. Samtidig som vi importerer bomullsprodukter fra jorder og produsenter der arbeidere ikke har rettigheter, og jorden snart er ubrukelig. La molboelandet leve!

Flertallsdiktatur?

I Frankrike har no nasjonalforsamlingen vedtatt en lov om forbud mot burka og niqab. Hovedgrunnen er sikkerthetshensyn. Personlig kan eg ikkje se grunnlaget for dette hensynet, når det kommer til spørsmålet personlig sikkerhetssensyn, eller nasjonalsikkerhet. I et personlig perspektiv vil dette være vanskelig for veldig mange av den mini minioriteten som bruker heldekkende plagg. At folk går i slike plagg i fri vilje har ikkje eg som liberaler noe problem å forstå heller er galt, men et forburd leder sjeldent til noe godt. Det vil i verste fall skjule problemet.

Forbud har blitt brukt mye i det siste; marijuana, poker og prositusjon, etc. Regelen har blitt at bak forbudets skinnende fasade, er det store mørketall, og politiet klarer rett og slett å ikkje gjore noe med det. Grunnen er flere, men innenfor narkotika har eg prøvd å grunngi de litt her og vært framme på det i innlegg i aviser. Disse kvinnene er født i en fangeskap, og antagelig de få gangene de får lov å være fri i en viss grad fra mannen er å ta på seg dette hatti-fnatt kostyme. (Ja, det er et ideotisk klesplagg).  Forbudet, vil begrense disse kvinnenes frihet enda mer, og gjøre de enda mer avhengig av mannen. Mannen vil naturlig nok unngå å vise konen sin fri i offentlgiheten. Da kan det være at andre menn nyter synet…

Et annet problem er moralpolitiet, Venstres leder, Trine Skei Grande har blogget bra om det. Ho stiller spørsmål som eg tror mange kan si seg enig i. Skal vi igjen være moralpoliti for en minioritet, akkurat som fins på Grønnland? En minioritet som nesten ikke eksisterer. I Frankrike er det tross alt bare 2000 av 5 millioner muslimer som bruker et slikt antrekk. Skal vi straffeforfølge kvinner i burka? Dette vil bare føre de enda lengre bort fra samfunnet. Få de heller på norskkurs, og utfordre de med norske verdier. Våre verdier er tross alt ikkje så svake at de kan debatteres med i en kvinne i Burka. Antagelig lærer disse alt om samfunnet rundt gjennom mannen. Det er ingen frihet,

Nei, eg er ikkje for at små barn skal påtvinges slike klær. Spesielt når de ikkje engang vet hva religion er for noe. Eg ser en del av argumentene, men skal en diskutere disse konstruktivt holder de ikkje mål. Som den virkelige frigjøringen ved å forby noe, eller plutselig tro at det norske samfunnet blir fri for mer skumle retninger innenfor islam. Det er en fremmedfryktgjøring som leder til et mer eller mindre flertallsdiktatur. Denne loven er populær i Frankrike, og folk som egentlig er mot slikt har stemt ja i forsamlingen for å blidgjøre oponionen i Frankrike. Det er litt morsomt at en hel befolkning kan være redd for en så liten minioritet.. Det er en farlig forenkling som foregår i debatten, som ikke minst er populistisk der det gies politisk makt, bare ved at en viser at en er slem nok med en minioriteten. I mitt leksikon er det flertallsdiktatur når en så liten minioritet må lide under at majoriteten “skal ha noen slemme” å peke på. Løsningen med forbud kommer som sagt ikkje å løse probleme deres.

Folk flest er jo uannsett for et slikt forbud. Hadde folk flest fått viljen sin alltid kunne vi også latt være å betale skatt og latt staten leve av luft. Etter min mening er det også representanters ansvar å fortelle sakens natur. I burka spørsmålet skjønner en at dette kan være vanskelig.

Er det greit for folk flest at bare problemene med niqab og burka er skjulte bak et forbud?

Litt på slutten, akkurat som sekulariseringen av kristendom i Norge, så må nok dette ta litt tid også. Hvorfor skal vi ha særregler for islam?

Rett og slett genialt

Denne forskeren har forstått det få andre klarer å forstå. Igjen sover Venstre i timen, for dette er riktig et bra alternativ til dagens oppdrettsindustri. Den kan ikkje bare gjøre den mer bærekraaftig, men gir også muligheter til å gjøre den mye mer miljøvennlig, lettere å hanske og minsker lusfaren. Bare se videon øverst i artikkelen, og så forstår du dette er genialt.

Det er aldri i teorien bra å forby noe, men slik som oppdrettsindustrien holder på no, er det null kontroll og nok en av de værste forurenserene langs kysten. Det er helt utrolige mengder avføring laksen ligger fra seg, og en kan tenke seg når alt dette faller til bunnen når merene har stått der i årevis. Det må nærme seg et helvete.

Håper politikere for øyene skikkelig opp for denne mannen, og samtidig tørr å ligge press på en av Norges største industrier, slik at det ikkje skjer akkurat som i Chile. Det koster å¨invistere nytt, men høyere miljøkrav, ønske om mer kontroll over fisken og målene om å bevare villlaksen bør gjøre dette mer enn nok inntressant. Å begynne å dele ut konsensjoner til de som vil satse annerledes er en god begynnelse. Akkurat som entuiasten Telemark.

Gratulerer med dannelsen av Ungdom for human narkotikapolitikk

Endelig en organisasjon som kan vise seg mot den organiserte forskjellsbehandlingen som skjer i Norge i dag! Meld deg inn du også, og få begrenset skadevirkningen av ein feilslått narkotiakpolitikk. Kampen mot narkotika er ferdig. Gjett hvem som vant?

http://www.youtube.com/watch?v=HcLdVpYhv5I

Ny Konservatisme, nytt sammarbeid?

Da har eg begynt å lese ren politisk litteratur. Kanskje på tide. Første bok ble Høyre om, for en ny konservatisme av Torbjørn Røe Isaksen. Stortingsrepresentant fra Høyre, og nok en av de største fritenkerene på hele tinget. Han tar for seg det å skape en ny konservatisme som både kan spille på følelser til folk, og samtidig lage planer og sitte ideer i kontekst. Boken blir derfor veldig mye en barnebok i politikk. Der den drar inn mange tenkere og filosofer. Både Karl Marx, liberale og konservative. Om Venstre mangler noe, så er det en bok, om akkurat det samme temaet.

Som en bremsekloss i norsk politikk er det på mange måter rart å tenke på posisjonen til Høyre. Det begynte som sagt med et parti som ikke ville at Norge skulle rive seg løst fra Sverige,  ikke ha stemmerett for kvinner og nei til folketrygd. Så hva gjør Høyre så spesielt at det har overlevd? Jo, det er konservativt, og i alle demokratiske land finnes det konservative partier. Det er en naturlig livsførsel å være konservativ. Konservativ politisk er ikke så lett, men under ordene forandre for å bevare har mange blitt frelst. Disse forandringene er det som også gjør at Høyre er den beste sammarbeidparteneren til Venstre. Det trekkes i mange av de samme trådene. Det skal eg komme tilbake til. Blant annet at alt i samfunnet ikke kan politisk styres for å bli riktig, er et fellestrekk.

Isaksen er ingen tilhenger av revolusjon, og da spesielt ikke den franske. Han er mer enig med Edmund Burke, og han sine syner på revolusjonen. Målene var flotte. Ved revolusjon og velt av monarkiet skulle folk få brød på bordet. Hendelsene var desverre ikke slik, for når ting blir så grundig veltet mister det sine dybder og meninger, og folk roper etter autoritære stemmer som kan få orden. Napoleon var denne mannen for Frankrike. Alle fraksjonen og de forskjellige løsningene på problemene i Frankrike hadde endt i en revolusjon som aldri stoppet. Ut fra dette kan en forstå det å være konservativ. Allikavel var Frankrike en tikkende bombe med en elendig monark, og et elendig system. De nye lovene var som luft, uten feste i noen insitusjoner eller folkemassene, og skapte ikke det samfunnet en så for seg etter revolusjonen. Konservative fikk rett, enn så lenge. Men når ideene spredte seg, og var grunnlaget for mange grunnlover rundt i Vesten, som i Norge kan en si at revolusjonen har bidratt til noe viktig. Hvor lenge skal eventuelt en konservativer holde tilbake utviklingen? Som retten at både menn og kvinner kunne stemme ved valg.

Dette over blir uviktig i dagens kontekst. På mange måter skiller den liberale politikken til Venstre (festtale politikken) og Høyre seg  lite. Vi trekker mange av de samme trådene for å få norsk politikk til fokusere mer på inviduell utvikling, frihet og ansvar og felleskapfølelse. Rett og slett mulighet for den enkelte å ha størst mulig kontroll over seg og sine. Det spørs om alt har blitt for mye politikk i Norge, og ansvaret for å ta vare på seg selv minker. Når en ikke klarer å ta ansvar, mister en også friheten. I motsetning til den sosialistiske friheten som går gjennom at individet er fritt for alle plikter og ansvar over seg selv og andre, og at staten er den som finner de beste fellese løsninge. Så skal du som individ heller få ta valgene selv, og de fleste kan ta de beste valgene for seg og sine selv. Om noen gjør dårlige valg betyr det ikke at det er  samfunnet sin feil, men heller en menneskelig egenskap. Der det er mennesker, vil det alltid begås feil. Det spørs hvor grensen til politisk styring av alt skal gå.

Som Isaksen så treffende skriver det:

Konservative har alltid understreket behovet for å sette grenser mot forhold som politikken bør gjøre noe med, og forhold den ikke bør gjøre noe med. Konservative ser samfunnet som noe mer enn staten. Viktige verdier i samfunnet må ivaretas av intitusjoner utenfor politikken, og derfor må politikerne la være å gripe inn med regelrett styring eller velment tilrettelegging. Det er verken er kvalitetstegn for demokratiet eller velferdstaten at stadig flere områder av samfunnet underlegges politisk kontroll, og stadig færre mennesker står på egne ben og er avhengige av det offentlige for å få hverdagen til å gå rundt.

Det er en kjennsgjerninger i det norske samfunnet å skylde på staten. “Blame the society”. Frivillig innsats i klubben til din datter er mangel på offentlig støtte, tro og kirkesamfunn er underbruk av departementene, og hvor bra et tilbud er ensbetydende med offentlig støtte. Som omsorg. Her står de liberale, og den mer liberal-konservative (tullebegrep for litt mindre liberal)  delen godt sammen i Norsk politikk. Derfor er Høyre en god, og vitktig sammarbeidspartner. Det fryktes både av Arbeideroartiet, og FRP å ha et sterkt og fungerende sammarbeid mellom de to gamle kniverene. Å ha et forvirret Venstre, og å trykke Høyre opp mot FRP fungerer som en veldig god poralisering og snill/slem inndeling av norsk politikk. Noe som devserre demokratiet er lite tjent med. For enkeltes interesser overkjører individet.

Noen punkter for å understreke hva som gjør Høyre til den riktige sammarbeidspartneren:

• Markedet er ikke noe overinviduelt, men for å hjelpe individet.
  Et fritt marked sprer makt, oppmuntrert til sparing og langsiktighet, belønner ærlig arbeid, og sikrer hvem som helst størst mulig grad av kontroll over sitt eget liv.
• Etikk, din frihet slutter der andre sin begynner
• Kunnskap, en skole som lærer deg å ta ansvar for din frihet
• Personlig ansvar, istedenfor alt kan løses med overføringer
• Staten sikrer folk frihet, men dikterer/styrer den ikke. (Du skal ikke drepe)
• De som trenger politikken mest er de som faller utenfor: Alle har de samme mulighetene. Trenger alle å få sponset medisinutgiftene fordi?
• Slanke velferdstaten. Våge å prioritere de som trenger det mest
• Tro på morgendagen: mennesker gjør verden bedre selv
• Materialismen kan aldri gjøre en lykkelig. Det er politikkens ansvar å forklare at penger ikke er alt.

Selv om Høyre vil forandre for å bevare, trekker denne forandringen i liberale retninger. Praktisk rettet har dette også andre invendinger, men på skattepolitikk, skole og omsorg er ikke partiene så ulike. Høyre underkjenner ikke det offentlige, selv om ansvar for seg selv er viktig. Personlig vil eg påstå at Høyre er den eneste reele sammarbeidsparteneren til Venstre. Venstre er opposisjonelle til både FRP og AP, og da burde det ikke lekes med disse to. Det er bare til å forvirre velgerene. Et sammarbeid med Høyre vil og løfte mye av det Venstre trenger å løfte. Verdier!